Kloke koner og kvinnene før oss

Hvem var de kloke konene?

En klok kone var en kvinne som drev helbredelse på folkemedisinsk grunnlag. Hun kunne urter, signeord og gamle råd, og kunnskapen gikk ofte fra mor til datter.

To av de mest kjente levde i Kristiania på 1800-tallet: Mor Sæther (1793–1851) og Anne Brannfjell (1815–1905). Begge var kjente og respekterte i sin tid.

Blodstemming

Å stemme blod var kunsten å stanse blødning med overnaturlige midler, og det var ofte en klok kone som gjorde det. Blodstemming var en viktig del av norsk folkemedisin langt inn på 1900-tallet.

Ofte ble det brukt blodbønner, gjerne kristne og noen ganger på latin. På såret kunne man legge askebark, storkenebb, knusk eller bjørnefett. Det viktigste, ble det sagt, var at ordene hadde sterk nok kraft.

Var folkemedisinen snill?

På 1860-tallet reiste læreren Johan Theodor Storaker rundt og samlet inn folkemedisin. Materialet hans viser at folkemedisinen verken var bare snill eller ufarlig. Noen råd var harmløse, andre var grusomme, og noen rammet utsatte grupper hardt.

Vi hedrer omsorgen, kunnskapen om planter og tryggheten de kloke konene ga. Men vi gir ikke videre råd som kan skade. Det er derfor vi alltid skiller tradisjon fra kunnskap.

Trolldomsprosessene

Kunnskap som skilte seg ut, kunne bli livsfarlig. I Bergen ble Anne Pedersdotter brent som heks 7. april 1590. I Finnmark ble 91 mennesker dømt til døden i trolldomsprosessene mellom 1600 og 1692. I hele Norge ble rundt 280 mennesker henrettet for trolldom.

Steilneset minnested i Vardø hedrer ofrene i Finnmark i dag. Vi tenner et lys for dem.

Arven vi tar med oss

Arvekraft er oppkalt etter kraften i det som går i arv. Fra de kloke konene tar vi med omsorgen, nysgjerrigheten på naturen og motet til å hjelpe. Kunnskapen henter vi fra forskningen. Det tror vi de ville likt.